Bukser i fleng og hengepupper

Det har skjedd mye store småting de siste 14 dagene!
Jeg har blitt mindre enn min kjære, det har jeg aldri vært før i løpet av de 14 årene vi har kjent hverandre. Og det selv om han også har gått ned 15-16 kilo siden min operasjon. Milepæl det der altså! 😉

Jeg har også kommet meg såvidt under 80 kilo, tror ikke jeg har veid under 80 siden ungdomsskolen! Og i det jeg bikket under 80, betyr det også at jeg har gått ned over 50 kilo!
Ikke langt under 80,men det holder for meg!!😄

Det skulle jo selvfølgelig feires! Jeg dro på Carlings for å kjøpe meg bukse. Riktignok med litt skrekkblandet fryd. Sist gang jeg kjøpte meg en bukse der var jeg ca 15 og måtte ha den største størrelsen, men jeg håpet at kanskje den største størrelsen passet igjen nå.
Når jeg kom inn på butikken kom det en spretten snerten liten dame som lurte på om jeg trengte hjelp. Jeg sa jeg lurte på om de kanskje hadde en bukse som kunne passe meg, hun ba meg om å åpne jakken min så hun kunne ta det på øyemål i første omgang, noe hun selv påsto at hun var ganske god til. Jeg gjorde som hun sa og hun sa at hun skulle finne noen bukser i ca størrelse 28″ i livet. I det hun sa det kjente jeg angsten komme snikende og angret med et på at jeg hadde gått inn i butikken for å prøve å finne meg en bukse. Hvordan i helvete skulle jeg kunne komme meg inn i en bukse som var 28″? Det er en størrelse jeg bare har hørt om, tilnærmet en myte eller et eventyr fortalt av alle mine snertne ungdomsvenninner.

Mens hun svinset rundt og fant frem bukser kjente jeg at jeg ble svett på ryggen, og det ble ikke bedre når hun holdt opp buksene, de var jo så smale! Jeg begynte allerede å tenke på hvilke unnskyldninger jeg skulle komme på når de stoppa på knærne, eller enda verre, ved anklene.

Prøvde den første buksen, den var i størrelse mye omtalt 28″, den skled ikke rett på, jeg skal ikke si det, men med litt innsats fikk jeg den på, men med mye løshud her og der og den flateste hengerumpa i historien var den ikke så pen på. Løshuden ble vanskelig å dandere rundt i en så trang bukse. Men jeg hadde faktisk fått på meg en bukse i den myteomspunnede størrelsen 28″. Jeg var nesten litt på gråten, litt for å ha fått den på og igjen, litt for skuffelsen av at den ikke var noe fin på og litt for at jeg tror blodsirkulasjonen fra navelen og ned var stoppet på dette tidspunktet, men kanskje mest av alt av lettelse fordi jeg så at den andre buksen hun hadde funnet frem til meg var en størrelse større.

Sjokket var derfor like stort om ikke større når jeg bare kunne dra på meg de andre buksene helt ubesværet og jeg selv også syntes de satt fint. Dette var samme modell i bukser som damen i butikken hadde på seg, det betydde desverre ikke at jeg fikk like spretten og fin rumpe som henne, men jeg ble så fornøyd at det spilte ingen rolle!
Jeg hadde nesten litt lyst til å felle en gledeståre på dette tidspunktet. Hun hadde i mellomtiden funnet veldig mange andre forskjellige bukser jeg kunne prøve og, noen passet og andre ikke, forskjellige størrelser og forskjellige modeller. Men jeg vendte stadig tilbake til den svarte Levis buksa som bare hadde sklidd rett på.
Jeg prøvde en siste bukse, damen med den spretne rumpa ba meg om snu meg rundt og konstanterte at dette jeg tenkte var et pølseskinn var en størrelse(29″) for stor til meg. Jeg trodde først hun var ironisk, men før jeg fikk sagt noe var hun tilbake med samme bukse i en størrelse mindre(28″) og ba meg prøve den, måtte slite litt for å få den på, men hun mente den ville vide seg ut litt og at nye stramme olabukser skal ikke være behagelige i det du prøver dem for første gang. Når jeg da fortalte at den første buksa jeg hadde falt for var veldig behagelig kom hun straks tilbake med en størrelse mindre av den og. Den gled nesten like lett på som den første, men satt faktisk finere på og jeg får, med veldig godvilje fra den som ser, litt rumpe i den.

Enden på visa var altså at jeg gikk fra Carlings med 2 bukser i størrelse 28″, riktignok superstrechy modeller, men dette har jeg aldri gjort før i hele mitt liv! Jeg rister fremdeles på hodet og humrer for meg selv om jeg holder opp buksene. Jeg kan ikke se hvordan jeg skal få dem på, men de kommer på, så det spiller ingen rolle hva jeg ser! 😄
Så jævla fornøyd med tighte nye Levisbukser!

Så i dag fikk jeg besøk av en venninne av meg. Vi har kjent hverandre i mange år, vi gikk på barne- og ungdomsskolen sammen, og begynte på samme videregående og etterhvert. Hun har alltid sett ut som en million, så når hun i dag hadde med seg et par bukser hun tenkte jeg kunne få fordi de ikke satt så fint på henne mente hun, tenkte jeg, jaha, ja… Det er greit at jeg fikk på meg de superstrechy buksene i går, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg kan bruke størrelse 28″. Jeg prøvde jo bukser i både 30″ og 31″ i går som ikke var stretch som ble snaue. Og hennes bukser så jo enda smalere ut når jeg holdt dem opp. Men tror du f**n ikke jeg klarte, riktignok med en del jobb, å få dem på. Jeg burde hatt en benk og tang, men det gikk greit til slutt. Vil nok kanskje vente noen kilo til før jeg viser meg offentlig i dem, for det var noe med all denne løshuden som må danderes litt nedi buksene uten å kutte av all blodsirkulasjon i kroppen.. 🙂 og det hjelper vel heller ikke å prøve sånne bukser uten BH når puppene har antatt en form av lange hengende skinn som rekker ca ned til navlen, måtte jo slenge dem unna så ikke de kom i klem nedi bukselinningen der og. 😂
Hengepupper i forskjellige størrelser og løshud i skjønn forening. Godt jeg ikke er sjenert og har noen filter på hva jeg burde vise frem..

Men alt i alt nå jeg jo kunne påstå at det har vært begivenhetsrike uker på vektfronten! Nå er jeg ca 5-7 kilo unna mitt eget mål som er å komme ned i en vekt som gjør at jeg kan bli vurdert for bukplastikkirurgi ved en senere anledning. Det er riktignok langt frem i tid dit, men sånn som det ser ut nå ser det absolutt ut som om jeg vil komme til å kunne trenge det senere.

Det har også skjedd andre ting på HS- og jobbfronten, men det tror jeg jeg må fortelle om ved en senere anledning, og eventuelt vise frem. 😊 Det er også store sjanser for at jeg trår ut av komfortsonen min snart og det og vil dere få se og høre om da. 😊

I anldning av at det på torsdag 25.02.2016 er 6 måneder siden operasjon, og at jeg feirer 50 kilo ned legger jeg ved et før-etter bilde igjen.. 🙂

Har beholdt de samme skoa da.. 🙂

P.S. Jeg er ikke sponset av hverken Carlings eller Levis. Men om de vil sponse meg og gi meg fler bukser skal jeg gjerne nevne dem igjen.. 😉