Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, delvis fordi det ikke har skjedd så mye, delvis fordi det har skjedd mye. 🙂 Så dette blir nok bare et av i hvertfall to innlegg som nå kommer på kort tid. 🙂
Av det mest nevneverdige har jeg vært i Las Vegas en snartur, der fikk jeg kjøpt noen nye fine kjoler som passer, da det meste jeg har fra før har blitt for stort.
Må fortelle litt om det. I fjor, slutten av mars 2015, var vi i New York, der er det en fantastisk kjolebutikk som heter Tatyana Boutiqe, de selger 50-talls inspirerte kjoler, noe jeg er veldig glad i. De har til og med kjoler som går opp til størrelse 4XL. Vi tok turen til denne butikken i New York, jeg hadde sett meg ut en kjole jeg hadde veldig lyst på, og skuffelsen var dermed stor når 4XL ikke passet, det skal sies at det var armene som var det største problemet, den stoppet rett over albuene og da var det ikke mulig å trekke den opp lengre mot skuldrene. Om resten av kjolen ville passet aner jeg ikke. Dette skjedde med flere av kjolene jeg prøvde, enten stoppet de i armene eller så skjønte jeg kjapt at jeg aldri i verden ville klare å dra opp glidelåsen på dem. Jeg kjøpte et par kjoler der, men jeg måtte kjøpe de som passet og ikke de jeg ville ha. For all del, jeg syntes de var ålreite de jeg kjøpte altså, men det var ikke de jeg VILLE ha.
De har også denne butikken i Las Vegas, inne på et helt sinnsykt kjøpesenter. Las Vegas er byen hvor alt er stort, glorete og overdådig. Inne på dette kjøpesenteret trodde vi plutselig at vi var kommet utendørs, men det var bare taket som var malt som en himmel, men det var så naturtro at det var lett å ta feil. Så ut som om man plutselig var i en gammel by ved middelhavet eller noe lignende, bare med masse neon.
Men tilbake til Tatyana og butikken. Jeg tok med meg et par kjoler i XL for å prøve de, bruker stort sett M/L her hjemme, men slike retrokjoler har ofte et smalt liv og plass til mye pupper, noe som ikke matcher meg og mine mål. Men den skled rett på og jeg tror nesten tårene var fremme i øyekroken når jeg skjønte at jeg burde prøve en størrelse mindre. Og desto større var gleden når jeg prøvde en størrelse mindre og den skled rett på den og! Men her turte jeg ikke utfordre skjebnen mer i fare for å bli skuffa om ikke enda en størrelse mindre passet, så jeg ga meg mens leken var god og slo meg til ro med å kjøpe kjole i L. Surrealistisk var følelsen når jeg fant frem den kjolen jeg hadde prøvd i New York året før, holdt den opp i 4XL og kan fremdeles ikke skjønne at jeg har gått fra å være så stor at det ikke var snakk om å få den på til at jeg i år kunne kjøpe (en annen) kjole i L. Kjøpte også en blyantskjørt, det gikk ikke helt igjen, men jeg kjøpte det for det. Når jeg kom hjem gikk det helt igjen, tror det var chiligryta jeg spiste på flyplassen i Chicago som sørget for at det gikk i orden. :’D
Jeg har hele tiden sagt til meg selv at de er sikkert veldig små i størrelsene på den butikken (litt små er de, men kanskje ikke såååå små som jeg ville ha det til), så det er nok derfor de ikke har passet. Jeg må nok revurdere mine små hvite løgner til meg selv litt, men de hjalp litt, akkurat der og da i fjor.
Vi rekker en liten historie til om klær. Vi møtte en venn av oss som også var i las Vegas mens vi var der. Han hadde leid seg bil og tok oss med på kjøretur. Vi dro på et stort «outlet-mall» litt på siden av sentrum, det er det største og mest grandiose kjøpesenteraktige tingen jeg noengang har vært på tror jeg. Jeg hadde jo nesten ikke med meg klær på tur da jeg ville ha en tom koffert jeg kunne fylle opp, så jeg strente rett inn i første butikk jeg fant interresant for å se om jeg fant meg noen bukser. For de som har lest forrige innlegg jeg skrev så vet dere jo hvor moro jeg syntes det var å kunne gå av gårde med 2 bukser i ukjente eventyrstørrelser. Desto mer moro at samme størrelse var altfor stor i Amerika. Men der har jeg nesten selvinnsikt nok til å skjønne at det er nok mer forskjellen Europa-Amerika enn at jeg har blitt så voldsomt mye smalere enn sist jeg kjøpte bukser. Men jeg endte hvertfall med en snasen capribukse og en shorts. SHORTS!! Hahaha! Det vet jeg ikke om jeg har hatt på meg siden barneskolen. Ble ikke til at jeg fikk brukt den så mye da for Las Vegas konkurrerte hardt med Chicago om tittelen «the windy city» mens vi var der, så den helt store sommervarmen hilste vi bare på så vidt. Og jeg kommer nok ikke til å bruke den helt fullt offentlig her hjemme heller, men kjekt å ha noen fine hageplagg hvis sommeren skulle ta turen til østlandet i år og. 🙂
Har mange flere gode kleshistorier fra Las Vegas, men tror dere skal få slippe flere akkurat nå. 🙂
Hele grunnen for at vi var i Las Vegas var for å dra på Viva Las Vegas Rockabillyfestival, det var en merkelig opplevelse med en hel festival inne på et hotell, men hotellene der var så store at det gikk helt fint an å ha flere scener rundt forbi der uten at den ene scenen forstyrret den andre.
Hele byen er helt merkelig! Det er et eneste stort Disneyland for voksne. Neon, bling, lyder og mennesker overalt hele døgnet. Alt foregår på hoteller, alt ligger i tilknytning til hoteller. Vi skulle på en konsert på et sted som het House of Blues, dette var ikke i sammenheng med festivalen, og vi så for oss et eget konsertlokale. Det var det forsåvidt også, men det lå inne på et hotell noe vi ikke skjønte før vi gikk inn for å spørre etter veien til lokalet på det hotellet det lå, heldigvis så vi lokalet før vi fikk spurt noen.. 😉
Så godt som alt er døgnåpent der, bortsett fra kaffebarer. Det jeg mest ønsket skulle være åpent klokka 05.00 om natta da jeg ble jetlaget og var oppe midt på natta hver dag. Men jeg måtte pent sitte å vente til 06.30 for å få meg en kopp god kaffe, vi hadde kaffetrakter på hotellrommet, men kaffen som var der var ikke noe god.. Men jeg fikk jo god underholdning i casinoene mens jeg ventet da. Og der tror jeg lyset var konstant, for med engang du kommer inn på casinoene mister du døgnfølelsen, det er ikke lett å si om det er natt, dag eller kveld. Ikke så jeg en eneste klokke noe sted inne på casinoene heller.
Jeg fant meg en egen slotmaskin (enarmet banditt) jeg prøvde å spille på da, og jaggu så vant jeg ikke litt og! 🙂 Den var min fordi den het Ruby, jeg prøvde meg på den 2 ganger og vant begge gangene! Hadde heldigvis vett til å gi meg mens jeg var på topp da, så jeg gamblet meg til plusspenger i Las Vegas! 🙂
Alt i alt må jeg si at Las Vegas er den mest fantastiske, mest utmattende og mest fascinerende byen jeg noensinne har vært i! Og jeg vil definitivt tilbake dit en gang!
Også fryktelig stas at jeg fikk plass i flysetene i år uten å måtte bli strupt av beltet og ha bordet hvilende oppå magen!
rubysinblogg 